Du er her:
Nedlastbare filer:Last ned kildefilLast ned pdf
KildekodePDF
Manuskriptbeskrivelser til Brand
skrevet av Tone Modalsli
1. KBK COLLIN 262, 4°, I.1.1
Egenhendig arbeidsmanuskript. Ett bind. Rester av egenhendig leggnummerering 1–35. Rectosidene har nyere paginering 1, 3, 5 osv. til 281. På s. 1: «Brand. / Et dramatisk Digt / af / Henrik Ibsen. / 1865.»
INNHOLD OG GENETISK STATUS.
S. 1 tittelside, s. 3 tittelen samt noe tekst som er kraftig overstrøket, s. [4] «De Handlende», s. 5–[282] skuespillets tekst, med mange rettelser. Teksten er fullstendig og (bortsett fra s. 43) sammenhengende. Manuskriptet er dels omhyggelig skrevet (bl.a. fra begynnelsen), dels skjødesløst. Aktoverskriftene og til dels også de påfølgende innledende sceneanvisningene er alltid omhyggelig skrevet. Det er nærliggende å anta med HU (5, 429, jf. ES 3, 402–03) at de omhyggelig skrevne partier i motsetning til de mer skjødesløse er utarbeidet på grunnlag av eldre forarbeider, nå tapt. Det er mulig at bl. 33 (del IV) i manuskriptet til [Episk Brand] er en rest av et tapt forstadium (se nærmere diskusjon i innledningen til [Episk Brand], under Tekstkritisk redegjørelse). Men det er problematisk å trekke et skille mellom renskrevet og «ny» tekst; også omhyggelig skrevet tekst kan tenkes å ha blitt til umiddelbart, og omvendt kan det ikke utelukkes at skjødesløse partier bygger på eldre opptegnelser. Noen av de delene som fremstår som renskrift, er senere sterkt gjennomarbeidet, for eksempel s. 11–[14]; manuskriptet har kladdens typiske preg med rettelser, strykninger, erstatninger osv.
På s. [282] har Ibsen skrevet noen tall (regnestykker). På s. 97 og [200] har han føyd til notater som viser at manuskriptet har ligget til grunn for trykkmanuskriptet (se manuskript 2, under Datering). S. 39 har et notat i annen hånd.
DATERING.
S. 1 (tittelsiden): «1865». Ifølge Ibsens brev til Bjørnstjerne Bjørnson 12. september 1865 begynte han på manuskriptet i midten av juli 1865 og var, da brevet ble skrevet, nesten ferdig med fjerde akt. Hele manuskriptet kan ha vært ferdig i første halvdel av oktober, siden det ligger til grunn for trykkmanuskriptet (manuskript 2) hvis første del ble sendt til forlaget 25. oktober, ifølge Ibsens brev til Frederik Hegel av samme dato. Jf. Tilblivelse .
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Manuskriptet består av to blad + 35 legg à fire blad (to dobbeltblad) i ett bind, i alt 142 blad. Ibsen har trolig nummerert leggene 1–35 i øvre venstre hjørne av hvert leggs første side, men de aller fleste numrene er kraftig beskåret ved innbindingen og sees nå bare som rest eller er blitt helt borte. Fra og med tittelsiden er rectosidene senere paginert med oddetallene 1–93, 93b, 95–215, 215b, 217–65, 269–81. Tallet 267 er hoppet over, det er ingen tekstlakune. Noen av sidetallene er rettet, for eksempel var det opprinnelig et sprang i tallrekken fra 259 til 271; 271–75, 279–89 er derfor blitt rettet til 261–65, 269–79. Også enkelte versosider er paginert, til dels med rectosidens tall med tilføyd a: 93a, 94, 215a, 280. S. [2] er blank, alle andre sider er beskrevne.
Hele s. 43 inneholder overstrøken tekst som ikke henger sammen med teksten umiddelbart foran og etter; teksten på s. [42] fortsetter på s. [44]. Den overstrøkne teksten på s. 43 er brukt på s. 41, og rettelser fra s. 43 er der tatt til følge. S. 43 må derfor være skrevet før s. 41. Under skrivingen kan Ibsen av vanvare ha hoppet over bl. 41/[42], slik at disse sidene ble stående tomme, og fortsatt på s. 43; så ble han klar over feilen, gikk tilbake og skrev av s. 43 på den tomme s. 41, og fortsatte skrivingen med s. [42] og [44]. Skriften (og blekkfylden) på s. 41 har et noe annet preg enn på sidene umiddelbart før og etter, dette kan forklares ved at siden er skrevet av etter s. 43. Karl Larsen (Ibsen 1907, 199) kan neppe ha sett at teksten på s. 41 forutsetter rettelsene på s. 43, siden han hevder at s. 43 er en gjentagelse av s. 41.
Manuskriptet ble besørget innbundet av Jonas Collin (ES 3, 397). Bindet måler ca. 172 × 209 mm.Alle mål er bredde × høyde, målt midt på siden (bind måles midt på forpermen). Rygg og hjørner er i brunt skinn; bindets innhold er angitt med gulltrykk på ryggen, som også har striper i gull- og blindtrykk. Permene er trukket med fiolett shirting. Forsatspapiret er nyere, gråbrunt. Mellom manuskriptet og fremre og bakre forsats er det et gult flyblad, begge steder festet med limbånd. Snittet har svake blålige spetter. Heftetråden er gulaktig.
TILSTAND.
Bindet er noe slitt. Innbindingen er stram, permene lukker seg ikke helt. Innbindingen samt beskjæring av bokblokken har enkelte steder medført tap eller reduksjon av tegn og tekst i margene, blant annet på s. 39, [54], [96], [98], [182], [256] og [276]. Om tap av leggnumrene, se Mengde, struktur og rekkefølge ovenfor. Mellom s. [132] og 133 er bokblokken brutt, men den henger fortsatt sammen nederst. Mange blad har delvis løsnet fra ryggen. Bl. 137/[138] er helt løst. Papiret har enkelte flekker og rifter. Tittelbladet er forsterket langs ryggen, i nedre kant og i nedre del av ytterkant.
PAPIR.
Det kan skjelnes mellom tre slags gulaktig papir. For alle sorter måler siden ca. 159 × 204 mm.
  • Legg 1–[16] (s. 1–[130]): Papiret er mørkere gulaktig.
  • Legg [17]–[25] og [31]–[35] (s. 131–[202] og 241–[82]): Papiret er lysere, muligens noe tynnere, ellers svært likt det første.
  • Legg [26]–[30] (s. 203–[40]): Papiret er noe tynnere, blekere og mattere enn det øvrige.
SKRIVEREDSKAP OG -STOFF.
Manuskriptet er skrevet med blekk. Skriftbildet er mørkebrunt, nærmest sort. Karl Larsens notat (jf. Hender og skrift nedenfor) er med svak blyant. Pagineringen er med blyant.
HENDER OG SKRIFT.
  • Henrik Ibsen: Skriften er høyrehellende, dels omhyggelig, dels mer skjødesløs (jf. Innhold og genetisk status ). Begynnelsen er omhyggelig, mens særlig de fem siste sider synes svært raskt skrevet. De fleste rettelsene er i mer skjødesløs skrift. Ibsen har streket under tekst som ikke er replikker, til dels med forskjellig typer strek, og satt skillestrek mellom aktene (ikke synlig etter første akt, s. 39) og en krusedull etter teksten på siste side.
  • Karl Larsen: Det er trolig Karl Larsen som i margen på s. 39 har skrevet inn med blyant to linjer tekst som er strøket over i manuskriptet. Han benyttet dette manuskriptet under sin utgivelse av [Episk Brand] (Ibsen 1907, 31, 35–37). Hans håndskrift finnes blant annet også i manuskriptet til [Episk Brand], jf. beskrivelsen av dette under Hender og skrift.
  • Andre: Det er uvisst hvem som har paginert manuskriptet.
STEMPEL OG KATALOGSIGNATUR.
Bibliotekets stempel og katalogsignatur finnes på innsiden av forpermen. Tittelsiden og s. 3 er stemplet «Den Collinske Manuscriptsamling». På bakpermen er det limt en lapp med tallet 879, krysset over med blyant.
PROVENIENS.
Manuskriptet tilhører Det Kongelige Bibliotek, København. Det er det eldste Ibsen-manuskript i bibliotekets Collinske Samling. Samlingen ble etablert av Edvard Collin og ble skjenket til biblioteket av hans sønn Jonas Collin i 1905 (Nielsen 1943, XXV). Den 22. juli 1866 skrev Ibsen til Paul Botten-Hansen: «Manuscriptet till ‹Brand› har jeg gjemt till dig da Du vel endnu samler paa rare og kuriøse Sager.» Det er sannsynlig at dette gjelder arbeidsmanuskriptet, ikke trykkmanuskriptet (se manuskript 2, under Proveniens ). Det omtalte manuskriptet ble trolig aldri sendt til Botten-Hansen. Ibsen kan i stedet ha forært arbeidsmanuskriptet til Jonas Collin etter at de traff hverandre i Roma i 1867 (jf. kommentarer til Ibsens brev til Botten-Hansen 22. juli 1866 og til Collin 21. oktober 1867).
2. KBK COLLIN 262,4°, I.1.2
Egenhendig trykkmanuskript. Ett bind. Egenhendig leggnummerering 1–14. Flere ufullstendige nyere folieringer. På bl. [1]r i legg 1: «Brand. / Et dramatisk Digt / af / Henrik Ibsen. / 1865.»
INNHOLD OG GENETISK STATUS.
Legg 1, bl. [1]r tittelside, bl. [2]r (foliert 1) tittelen, bl. [2]v «De handlende», bl. [3]r (foliert 2) – legg 14 skuespillets tekst (fullstendig), med enkelte rettelser. Settermarkeringer og merker etter svertede fingre viser at manuskriptet har vært brukt som trykkforelegg. På bl. 2v i legg 13 har August Larsen (jf. Hender og skrift nedenfor) skrevet et notat om rettelse i annet opplag. Manuskriptet er utarbeidet på grunnlag av arbeidsmanuskriptet (manuskript 1); Ibsen har et par steder der notert hvor langt han er kommet i skrivingen av trykkmanuskriptet (jf. Datering nedenfor).
DATERING.
Legg 1, bl. [1]r (tittelsiden): «1865». Manuskriptet ble skrevet oktober–november dette år. De første 100 sider (legg 1–5) ble sendt til forleggeren Frederik Hegel 25. oktober, de neste 100 sider (legg 6–10) 7. november, de siste 84 sider 16. november 1865, jf. Tilblivelse ovenfor, jf. også Ibsens notater i manuskript 1 s. 97 («hertill går første Forsending Renskrift till Hegel») og s. [200] («hertill går anden Forsending Renskrift till Hegel»).
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Manuskriptet består av 14 legg i ett bind. Leggene 1–13 har ti blad, det 14. har tolv, i alt 142 blad. Ibsen har nummerert leggene i øvre venstre hjørne av hvert leggs første side. Leggene er senere delvis foliert, muligens av forskjellige hender. Legg 1, bl. [2]–[3] er foliert 1–2; legg 1, bl. 8 – legg 3, bl. [2] er foliert 8–22; legg 3, bl. 8–10 er foliert 8–10; legg 4 samt leggene 6–14 er alle foliert på nytt fra 1 i hvert legg. Versosiden av tittelbladet (legg 1, bl. [1]) er blank, alle andre sider er beskrevne. Innbindingen er trolig besørget av Jonas Collin. Bindet er som i manuskript 1, bindet måler ca. 138 × 216 mm. Forsatspapiret er gråbrunt. Bokblokken er heftet på to bånd med to slags heftetråd, hvit og gulaktig. Bladene er av litt forskjellig størrelse, så topp- og frontsnittet er noe ujevnt.
TILSTAND.
Bindet er noe slitt. Enkelte blad er delvis løsnet fra ryggen. Hele bokblokken har vært foldet på langs. Det finnes mange flekker, fingermerker og annet smuss, en del skrukker og rifter (riftene særlig langs ryggen, en større rift i bl. 5 i legg 11) og andre mindre skader. Siste side i leggene 5 og 10, dvs. siste side i de to første porsjonene som ble sendt til Hegel, jf. Datering ovenfor, er særlig skitne.
PAPIR.
Papiret er lyst blågrått. Siden måler ca. 132 × 212 mm, med noe variasjon.
SKRIVEREDSKAP OG -STOFF.
Manuskriptet er skrevet med blekk. Skriftbildet er mørkebrunt, nærmest sort (gjelder også August Larsens innslag, jf. Hender og skrift nedenfor). Settermarkeringene er med blekk, blyant og blå blyant. Folieringen er med blyant.
HENDER OG SKRIFT.
  • Henrik Ibsen: Skriften er høyrehellende og omhyggelig. Ibsen har brukt et system av understrekninger i tekst som ikke er replikker, og satt skillestrek mellom aktene og pyntestrek til slutt.
  • August Larsen: Notatet på bl. 2v i legg 13 om en rettelse Ibsen foretok i annen utgave, er skrevet av Larsen, trolig også et «NB» i margen på bl. 3v i legg 7. August Larsen (1843–1906) var dansk bokhandler; han var ansatt i Gyldendals forlag fra 1863 og utførte korrekturtjenesten på Ibsens manuskripter. Hans håndskrift finnes blant annet i hans brev til Ibsen (NBO Brevs. 200).
  • Andre: Settermarkeringene. Det er uvisst hvem som har utført folieringene.
STEMPEL OG KATALOGSIGNATUR.
Bibliotekets stempel og katalogsignatur finnes på innsiden av forpermen. Tittelsiden er stemplet «Den Collinske Manuscriptsamling». På bakpermen er det limt en lapp med tallet 880.
PROVENIENS.
Manuskriptet tilhører Det Kongelige Bibliotek, København, som del av bibliotekets Collinske Samling. Ibsen hadde gitt sitt samtykke til at hans forlegger Frederik Hegel kunne avlevere trykkmanuskriptene til Edvard og Jonas Collin (Nielsen 1943, XXXI). Ordningen kan ha blitt etablert i 1870. Den 4. januar det året skrev Ibsen til Jonas Collin: «Hvad de omhandlede Manuscripter betræffer, saa anser jeg mig ikke som ejendomsberettiget till disse. Men dersom Cancelliraad Hegel er villig till at afstaa dem, saa er det en Selvfølge at jeg vil betragte det som en Ære at faa dem indlemmede i Deres Herr Faders Samling.» Om dette trykkmanuskriptet var blant de «omhandlede», vites ikke.
3. NBO MS.8° 1925
Trykt eksemplar av femte utgave av Brand (1868), med egenhendige rettelser til sjette utgave (1871), brukt som trykkmanuskript til denne.
INNHOLD OG GENETISK STATUS.
Eksemplaret er gjennomrettet. Rettelsene er hovedsakelig ortografiske, i samsvar med Ibsens norm fra 1870 av (jf. HIS 1k, 146–48). De er for det meste markert ved streker og tegn i selve teksten, i færre tilfeller av korrekturer i margen, disse gjelder blant annet bokstaver, ofte innsetting av bindestrek i sammensatte ord, i noen få tilfeller innsetting eller utskifting av ord. Jf. Ibsens brev til Hegel 9. mai 1871: «Rettelserne blive imidlertid næsten kun ortografiske; selve teksten er jeg bange for at røre ved.» Noen steder har Ibsen skrevet instruksjoner til setteren. Også settermarkeringer og merker etter svertede fingre viser at eksemplaret ble brukt som trykkforelegg. Rettelsene synes alle å være egenhendige, bortsett fra en på tittelsiden som er August Larsens, se Hender og skrift nedenfor.
DATERING.
Rettelsene må være utført i mai 1871. Ifølge brevet til Hegel 9. mai 1871 holdt Ibsen på med rettelsene «i disse dage» og regnet med å sende det ferdig rettede eksemplar «i løbet af ugen». I sitt brev til Johan Herman Thoresen 26. juni samme år skriver han at den nye utgaven da er «under pressen».
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Manuskriptet består av ett bind (trykt bok). Boken har 271 paginerte sider. Pagineringen begynner med tittelsiden (s. [1]) og løper fra 6 til 271, med utelatelse av sidetall ved begynnelsen av aktene. Versosiden av tittelbladet (s. [2]) og siste side (s. [272]) er blanke. En del sider, særlig s. 55–60, 85–92, 149–56, 165–72, 231–34 og 245–52, er i varierende grad kortere enn de andre og har ujevn nedre kant som synes klippet eller skåret. Blant annet s. 169–76 er noe smalere enn de øvrige, i slike tilfeller synes ytterkanten skåret. Bindet måler ca. 123 × 178 mm. Rygg og hjørner er i brunt skinn, bindets innhold er angitt med gulltrykk på ryggen, som også har striper og dekorasjoner i gull- og blindtrykk. Permene har overtrekkspapir marmorert i brunt og rødt. Forsatspapiret er gulaktig. Kapitelbåndet er i rødt og hvitt. Snittet er rødspettet.
TILSTAND.
Bindet er noe slitt. Bokblokken er beskåret, med tap av enkelte bokstavdeler og tegn. En smal bit av nedre ytre hjørne på s. 49/50 er klippet eller revet bort. Papiret har en del flekker og fingermerker. Flekker på s. 28 dekker en del av teksten, uten følger for lesbarheten. Det finnes enkelte små rifter. S. 8–9 og 264–65 er reparert med pålimte papirstrimler. Blekket i rettelsene har slått mer eller mindre igjennom til baksiden av papiret.
PAPIR.
Papiret er gulaktig. Siden måler ca. 112 × 172 mm, men se Mengde, struktur og rekkefølge ovenfor om variasjoner.
SKRIVEREDSKAP OG -STOFF.
Ibsens rettelser er skrevet med blekk. Skriftbildet er mørkebrunt, nærmest sort. Settermarkeringene er med fiolett blekk og blyant. August Larsens rettelse er med fiolett blekk.
HENDER OG SKRIFT.
  • Henrik Ibsen: Skriften er venstrehellende og omhyggelig. Korrekturtegnene er enkelt og tydelig skrevet, trolig av samme hånd gjennom hele boken (bortsett fra Larsens rettelser). Det er derfor sannsynlig at Ibsen har vært alene om rettelsene og ikke hatt hjelp av sønnen Sigurd, jf. et tilsvarende eksemplar av Hærmændene paa Helgeland 1858 (HIS 3k, 229) og av Peer Gynt, jf. innledningen til Peer Gynt, under Hender og skrift (beskrivelsen av manuskript 4), selv om streker og korrekturtegn alene ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å avgjøre dette med sikkerhet.
  • August Larsen: Tittelsidens årstall er rettet av ham. Jf. manuskript 2, under Hender og skrift .
  • Andre: Settermarkeringene.
STEMPEL OG KATALOGSIGNATUR.
Bibliotekets stempel finnes på ryggen og på rectosiden av fremre forsatsblad, katalogsignaturen på innsiden av forpermen.
PROVENIENS.
Manuskriptet tilhører Nasjonalbiblioteket, Oslo. Det ble overført til Håndskriftsamlingen fra det daværende universitetsbiblioteks Norske avdeling i 1956.